GPS og sporing av yrkesbiler og transportutstyr

Inledning og formål med

Teknologi som gir arbeidsgiveren mulighet til å overvåke de ansattes kjøretøyer, blir stadig mer utbredt, særlig i transportvirksomheter med store vognparker.

Arbeidsgivere som har flere kjøretøy ute i trafikken, og trenger oversikt over hvor kjøretøyene til enhver tid befinner seg i forbindelse med driftsplanlegging i sanntid, kan oppnå dette ved GPS-logging/”flåtestyring”. Dette kan typisk gjelde for transport-virksomhet; hvor formålet er å effektivisere virksomheten ved god planlegging i sanntid, slik at henvendelser betjenes og følges opp på en mest mulig effektiv måte. I disse situasjonene kan GPS-logging være lovlig.

Det er likevel et absolutt krav at informasjonen som lagres ikke er mer omfattende enn formålet tilsier. GPS-logging/”flåtestyring” kan ikke lovlig brukes til å logge hvilken hastighet den enkelte sjåfør hadde til enhver tid, eller hvor lange pauser vedkommende har tatt. Dersom GPS-logging/”flåtestyring” er formålet, er det bare registrering av bilens og da også sjåførens plassering i sanntid som er relevante personopplysninger. Det vil derfor ikke være nødvendig å lagre opplysningene.

Datatilsynet påpeker at arbeidsgiver bør velge løsninger som gjør det mulig for ansatte å bevege seg fritt i de tilfellene hvor man må gjøre visse private ærend i arbeidstiden. Dette kan for eksempel bety mulighet til å slå av sporingsenheten ved legebesøk eller lignende.

Regelverk

  1. For at slike overvåkingstiltak skal være lovlige må en rekke krav i både arbeidsmiljøloven og personvernforordningen være oppfylt. Innføring av overvåkingstiltak i virksomhetens kjøretøyer anses normalt som et kontrolltiltak, og kravene i arbeidsmiljøloven §§ 9-1 og 9-2 om kontrolltiltak vil da gjelde.

    § 9-1. Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten
    (1) Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.
    (2) Personopplysningsloven gjelder for arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidstakere i forbindelse med kontrolltiltak med mindre annet er fastsatt i denne eller annen lov.

    § 9-2. Drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltak
    (1) Arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte.
    (2) Før tiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver gi de berørte arbeidstakerne informasjon om:

    • formålet med kontrolltiltaket,
    • praktiske konsekvenser av kontrolltiltaket, herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført,
    • kontrolltiltakets antatte varighet.
    (3) Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte jevnlig evaluere behovet for de kontrolltiltak som iverksettes.
  2. I tillegg kommer kravene i personvernforordningen. Her vil vi trekke frem noen av disse kravene.
    1. Det er viktig å gi god informasjon
      1. Arbeidsgivere har plikt til å gi ansatte god informasjon. Det vil særlig bety å gi god informasjon om hva som er formålet med overvåkingen. Formålet skal være spesifisert og uttrykkelig angitt. Hva som er formålet vil være styrende for hva informasjonen kan brukes til. Innsamlede opplysninger kan ikke brukes til nye, uforenelige formål.
    2. Det må finnes minst ett rettslig grunnlag for at behandlingen skal være lovlig.
      1. Arbeidsgiver kan også ha en såkalt berettiget interesse i å lokalisere kjøretøyene. Interessen kan være å effektivisere driften av vognparken for eksempel gjennom driftsplanlegging i sanntid, såkalt flåtestyring.

Sjekkliste for underleverandører eller Kunder/klienter før overvåkingstiltak kan innføres

  1. Er kontrolltiltaket innført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven kapittel 9?
  2. Er innføringen vært gjennomsiktig for de ansatte, altså om er det åpenhet omkring innføringen? Er informasjonsplikten til de ansatte oppfylt?
  3. Er tiltaket nødvendig? Kan samme resultat oppnås med mindre inngripende metoder?
  4. Er tiltaket lovlig? Hvilket rettslig grunnlag foreligger?
  5. Er krav til innebygd personvern oppfylt ved utformingen av systemet?
  6. Er det foretatt en vurdering av personvernkonsekvenser? Hvis nei, hvorfor ikke?